Fjerde plass!

(Etter fjerde serierunde.) Syv poeng har Hamarkameratene skaffet seg, sammen med en fin-fin fjerdeplass. De slo TIL, noe heldig kanskje, men TIL kommer til å sparke podex i neste serierunde og dra inn årets første seier. Rosenborg tapte mot Molde på hjemmebane, godt gjort - selv om det bekrefter at Molde ikke er store dumpekandidaten. Odd er plutselig ubeseiret og i slag, mens VIF sliter. Svindal Larsen imponerte i tippekampen. Ett annet lag som sliter er Viking, som tapte mot Start. Start fikk forøvrig et feilaktig straffespark, men sånt utjevner seg vel etter hvert. Lyn fikk to utviste og Stabæk dro i land en lett seier. Robert Koren viser at han er en stjerne med internasjonalt snitt og knaller inn en perlescoring og avgjør kampen mot FFK.

Are slo bombom i finalen!

Prinsessen og Professoren sluttet med at de to siste parene skulle vise hvor kjent de var blitt med hverandre. Det betød at Are og Anett slapp å vise folk at de kunne noe som helst. Selv om jeg vet at Are kan mye... så er jeg i større tvil om Anett-berta. Bombom har overrasket stort, med tanke på hans andre bruduljer... "Ehhh, 'hi jack' er lizzom en kode?"

Jaja, Are er sleip - og mannen som hadde 13 Rihnoes i en SoB-hær dro i land seieren i P&P ved å unngå eliminasjonsrommet i det hele tatt. Bombom fikk vist Nan-Catrine sine råneferdigheter, men jeg ble skuffet over at vi ikke fikk høre hvor mange biler han hadde vraket. Om ikke noe annet fikk vi vite at Nan-Catrine har vært på "Vi Menn's" forside hele fire ganger. Færre en bilene Ole-Magnus har vraket, i alle fall. Uansett er Nan-Catrine en dame jeg har fått respekt for.

Uansett må jeg innrømme at jeg er en fan av Are "jeg har Norges feteste etternavn" Riksaasen og hans "Klient" og "Drag", for ikke å snakke om at jeg kjenner ham best fra Warhammer 40k miljøet.

Sjette avdeling.

Denne gangen har jeg tatt opp en bok jeg har hatt stående i bokhyllen en god stund. "Sjette avdeling" av Anton Tsjekhov. En bok om det kjipe livet i periferiens Russland under Tsaren og om menneskets avhengighet av et godt liv, ikke bare en god tanke. Tittelen spiller på navnet på avdelingen for de sinnsyke på sykehuset hvor Doktor Ragin er sjefslege. Det er på denne avdelingen Doktor Ragin møter den paranoide pasienten Gromov, som Doktor Ragin fascineres av og forsøker å diskutere med. Doktor Ragin holder frem Diogenes (kynikeren) som eksempel, men pasient Gromov hånler og sier at han lever mer et hundeliv selv og det er mye lettere å sitte å tenke i frihet på stranden i middelhavsklimaet.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg har forstått alle konnotasjonene og temaet for boken, men den er som all russisk litteratur beskrivende og malende. Jeg føler at man får god kontakt med personene og settingen, selv om den er ganske fjern for oss. Boken er i alle fall verdt og lese, og passende etter å ha lest "Kabalmysteriet", da "Sjette avdeling" stiller spørsmål ved filosofers sinn og hvorvidt ikke tenkere er de som er sinnsyke. Unnfallenhet er heller ingen dyd i "Sjette avdeling".

FrP og våre teatre.

Denne saken stod forleden dag i Dagsavisen.

"Frp vil ikke gi en eneste krone til norske teatre. Det betyr nedlegging for blant annet Nationaltheatret. Partiet mener kultur-Norge «sutrer»."

Jeg skulle gjerne hatt noen vittige kommentarer til denne saken, pakket inn i en drivende tekst som gav FrP ris på deres egoistiske bak, men jeg blir bare deppa over at disse folkene kan uttale seg på denne måten. Jeg skulle ønske folk sluttet å stemme på et parti som i hovedsak består av egoister som kun ønsker at de uten sammfunnsmoral og engasjement skal tjene seg rikere. Det værste er at mange av disse folkene blir lønnet for å være stortingsrepresentanter, noe som i seg er ganske lukrativt. Det forundrer meg ikke over at mange demagoger og sjarlataner trekkes til et parti hvor man ikke trenger å kunne noe eller noensinne måtte stå til ansvar for sine uttalelser.

Jeg for min del setter pris på teater. Jeg setter også pris på at Norge er et velferdssamfunn, noe FrP, til tross for sitt brennende engasjement for gamlingene i landet, faktisk ønsker å underbygge.

For trofaste lesere kan dere glede dere til en 'feature' om hele Norges Bjørn Tore Hansen, medlem av Tufte IL, i nær fremtid.

Drømmefinalen er et faktum.

Den søttende mai møtes Arsenal og Barcelona til Champions League-finale. Av mange betegnet som en "drømmefinale". To 1-0 kamper og to 0-0 kamper er det vi fikk se i semifinalene. Fem mål tilsammen har de to finalistene på de to siste rundene, ingen innslupne. Det er ikke så mye som tyder på at finalen blir spesielt målrik, men de er allikevel to offensive lag som kommer til Paris. Begge lag er kapable til å spille god fotball, men selv så setter jeg pris på at Arsenal spiller tryggere bakover enn de har gjort tidligere sesonger i Champions League. Det kommer til å bli en jevn, velspilt finale - forhåpentligvis tør begge lagene slippe seg løs. Viktigst er det da riktignok at Arsenal vinner!

Tredje runde.

Tippeligaens tredje runde er over og Ham-Kam ligger på en syvende plass. Det er sånn det skal være, vi liker ikke å vake på nedrykksplass. Ellers presterte Vålerenga en god kamp, men flaksete Rosenborg slipper alltid unna. Heldigvis er det slutt på den tiden Rosenborg vant kampene motstanderen ikke maktet å avgjøre. Tromsø tapte mot Sandefjord. Tromsø har tapt tre kamper på rad. Selv Ham-Kam tapte mot Sandefjord, men Tromsø har tapt tre på rad. Fire på rad, om vi regner med neste kamp på Briskeby. Etter den får Tromsø virkelig se å sanke noen poeng! Tromsø ordner seg nok uansett etter hvert.

Ellers viste Molde, tross tapet, at de nok ikke er en særlig stor nedrykkskandidat. (Dessverre.) Lyn bekreftet at de er en medaljekandidat og Brann viste at de kanskje 'klarer det i år', ved å slå Start i Kristiandsand, men vi vet vel alle at de svikter etter hvert. Jeg sa en gang, i diskusjon med en bergenser, at det er synd Brann aldri lever opp til forventningene, da de har fine supportere. Etter en seier er de medaljekandidater. Etter to på rad er de gullkandidat. Tre seire på rad får de aldri.

Ellers blir serien jevn, også i år. Ingenting er gledeligere enn det - så lenge Ham-Kam og Tromsø klarer seg. Ingen lag har full pott etter tre kamper, og de nyopprykkede har sanket godt med poeng.

Liv/Fossekallen tusket til seg poeng fra Bryne. Ikke nok med at de tusker til seg klubbnavnet, (Det er faktisk allerede en Hønefoss BK i distriktet), men heldigvis ligger de allerede litt bak. Aage-gutta i Aage-brakka på Aage-stadion' har dessverre for mye Aage-penger til at de kommer seg en divisjon ned, der de hører hjemme.

Litteratur.

Tenkte jeg skulle starte en ny spalte. Tenkte jeg skulle nevne hvilke bøker jeg leser. Har i det siste lest Robert Wilsons "De forsvunne hendene" og Jostein Gaarders "Kabalmysteriet". Har egentlig ikke så mye å si om dem, annet enn at Robert Wilson leverer varene - passe blanding mellom protagonist, historielesning og mysterium. Ikke på høyde med "Et lite mord i Lisboa" eller "Den blinde mannen i Sevilla", som "De forsvunne hendene" er en frittstående fortsettelse av. (Samme hovedperson).

Kan ikke påstå at jeg er en fan av Jostein Gaarder, men Kabalmysteriet er i alle fall en god barnebok, som også gir noe til voksne. Jeg synes den selvfølgelig er litt nedlatende i sitt syn på "jokermennesker" som noe opphøyet og sjeldent. Synes det er drøyt av forfatteren som visstnok lærte oss å "filosofere". "Gruble" kalte man det før. Kabalmysteriet er enkel litteratur, på nivå med Erlend Loes "Naiv. Super.", men pretenderer i alle fall ikke i like stor grad.

Forslag til videre lesning mottas med takk.

Andre serieomgang.

Ett poeng står Ham-Kam igjen med etter to spilte serieomganger. Uavgjort mot Viking er jo greit nok, men tap for Sandefjord??!?!? Det blir ikke bedre av at Tromsø ligger på desidert sisteplass, poengløse og såre. Vålerenga klarte selvfølgelig å tape mot Lyn. Ikke mye å skrive hjem om, denne serierunden. Trøsten er at Arsenal vant 1-0 mot Sevilla og nærmer seg Paris.

Prinsessen og Professoren.

Nok en episode er over. Denne gangen fikk vi se gutta lage drinker og jentene spille tv-spill. Jeg hadde stor tro på bombom som drinkmixer, ikke fordi han nødvendigvis er veldig flink til å huske oppskrifter, men fordi han er flink til å prate. Han klarer også å unngå å smake på drinkene foran gjestene, som denne Balder så elegant gjorde. Han fikk i alle fall rettet opp inntrykket i spørrekonkurransen. At Nan vant dataspillet var ikke så overraskende. Ikke bare var hun den som virket som om hun skvatt minst, men Ole-Magnus er faktisk* en god intruktør når det gjelder dataspill. Han har i alle fall hjulpet meg med å bli litt bedre, og jeg griser ham faktisk i Starcraft™ og andre RTS i èn mot èn kamper.

Are er fortsatt ikke sendt til eliminasjonsrommet, han er nok en slu røver verdig the Soriatas. Jeg synes Jon Egil ble snytt i eliminasjonsrunden. 'En fløyte' er da vitterligen en måleenhet for øl??!?!? Har aldri hørt om fløyter og champangne. Russefløyter og Peach Canei, er noe helt annet...


* Morten mener muligens noe annet.

Serieåpningen.

Det er noen få minutter igjen av første runde av Tippeligaen 2006. Det ser ut som om vi vil få seks uavgjorte kamper, en indikasjon på det mange har sagt: Årets sesong vil bli svært jevn. Ham-Kam ligger i det minste høyt på tabellen, riktignok takket være alfabetet, men vi håper jo å være rundt midten av tabellen. 0-0 mot Viking er i alle fall et akseptabelt resultat.

Begge ferskinglagene fikk poeng og de kanskje to største favorittene delte poengene på Åråsen. Tromsø måtte selvfølgelig ødelegge en komplett uavgjort serieåpning, men det er vel fordi Ivar-Morten Nordmark vil være spesiell. Tromsø kommer uansett sterkere etter hvert! Årst er i alle fall i gang.

Prinsessen og Professoren.

Nan-Catrine og Ole-Magnus vant enda en konkurranse, denne gangen i klesshopping. Enda kulere var at Are vant en konkurranse, selv om jeg synes de slapp billig unna når de slapp å gjennomføre oppgaven for å avgjøre uavgjortresultatet. Ellers så fikk guttene lov til å invitere jentene på et stevnemøte på godset til holdt til på. Der fikk vi se en kar ta det elegante trikset: "Du får bli med meg da..." når han fant ut at det var en av jentene som enda ikke var bedt på middag og Are som fant ut at han og Nan-Catrine skulle gå gledd i matchende putevar. Ole-Magnus skremte alle med å late som han var avholds, men til dere som ikke helt klarer sammensetningen mellom en hønefossing og en avholdsmann kan jeg berolige dere med at Ole-Magnus, til tross for pysecideren han pleier å drikke ... <<>> ****

Ellers har jeg lagt merke til at jentene virker hyggeligere nå som man har sett litt på programmet.

**** "Memories and Maladies" beklager. Jeg har kommet til skade å si at Ole-Magnus er en pyse som ikke liker vin. Det er selvfølgelig feil, han er en pyse som hverken liker vin eller øl!

Vi ber også om unnskyldning til Bjørn Tore Hansen, for å ha sammenlignet Ole-Magnus sin evne til å feste med hans. Bjørn Tore er selvfølgelig, siden han er en hønefossing, kapabel til å feste med de fleste - og stiller langt unna klassen til en som ikke liker øl! Bjørn Tore har tilogmed lært seg å drikke rødvin.

En uforbeholden unnskyldning går ut til mine tapre lesere som har blitt villedet på denne måten. Jeg håper virkelig ingen har prøvd å be Ole-Magnus på en øl. (Til dere som eventuelt har forsøkt så bør det i alle fall være en trøst at det nødvendigvis ikke var selskapet deres som ble slått hånden av.)

Arsenal.

I kveld avgjøres det. The Gunners leder 2-0 sammenlagt og har en meget god sjanse til å gå videre i Champions League. Fabregas og Eboue er med, Henry er som alltid i form og forsvaret har holdt tett i 270 minutter. Dette kan gå veien! Etter Juventus venter Villareal og Riquelme, nok en hard kamp. Vi Gunners-supportere har ventet lenge på suksess i Europa, kanskje dette er året?

Hvordan blir en pønker og sosialist Arsenalsupporter? Det er ikke en spesiell lang historie, men heller flere små som kuliminerte i min dedikasjon til Arsenal. Det hele startet da jeg var fire år og hadde mange fotballkort. Jeg lekte med dem og klinkekuler og spilte kamper, men det var, tross barnets fantasi, noe som manglet. På tv nevnte kommentatoren hele tiden navn på spillerne, men selv om navnene sto på kortene hjalp ikke det en uskolert fireåring. Så jeg maste på min far. Og maste. Til slutt sa han at han kunne lese opp ett (eneste) kort, men jeg fikk selv velge hvilket.

Så jeg led valgets kvaler, (og var stille en stund), mens jeg funderte på hvem jeg ville vite navnet på. På den tiden hadde jeg dilla på keepere og jeg visste at keepere gikk i grønt, (min far var keeper på forsvarets bedriftslag), så jeg valgte ut den eneste spilleren i grønt og lot min far lese navnet: "Alan Smith". Senere deduksjon har funnet ut at Alan Smith da spilte for Leichester, og selv om jeg ikke kan stave det, så ser jeg ikke bort i fra at de har hatt grønne (borte)drakter. Eventuelt blå, røde, gule... å være fargeblind er ikke alltid så greit.

På våren i 1989 satt min far og så tippekampen hos min bestemor og jeg bestemte meg for å se kampen selv, da jeg kjente begge lagene som var med; Liverpool og Arsenal. Jeg var litt i tvil over hvem jeg skulle heie på og kom til at jeg kjente to spillere på Liverpool. John Barnes og Ian Rush, angripere. Dessverre viste det seg at Liverpool ikke var noe angripende lag. De spilte kjedelig og forsøkte lite spennende, selv om jeg ikke kunne mye fotball på den tiden. Arsenal derimot kjempet hardt, scoret et mål og skapte god steming, både på tribunen og i mitt stille sinn. Til slutt scoret de 2-0 målet og tribunene truet med å fly avgårde! Arsenal skapte en fantastisk stemning og jeg var hektet! I ettertid viste det seg at når Michael Thomas puttet inn det siste målet sørget han for at Arsenal vant ligaen, noe som kan forklare stemningen på tribunen.

Jeg var fortsatt mest opptatt med å spille fotball selv, men i 1990 kom fotball-VM. Jeg husket at jeg hatet Tyskland fra VM i 1986 (og ikke minst repriser fra overfallet på Battiston i '82) og at Argentina, med den fantastiske Maradona griset tyskerne i finalen. Tyskland valset over fotballnasjoner som "de Forente Arabiske Emirater", mens Argentina ble overfalt av noen kamerunske råtasser. Argentina endte med å slå ut hjemmefavoritten Italia, mens Tyskland slet, men slo de naive engelskmennene på straffekonk. Tyskland endte med å slå Argentina i finalen på et billig straffespark og Argentina dro hjem i skam. Dagbladet hadde før VM satt opp Tyskland som sin favoritt og jeg hatet dem for at de hadde hatt rett. Jeg la dog merke til at de holdt Arsenal som favoritter til ligatittelen i England den sesongen.

Da jeg senere gjorde narr av noen kamerater på skolen som holdt med Liverpool, spurte de meg hvem jeg holdt med og jeg svarte glatt: "Arsenal." På spørsmålet om jeg kjente noen spillere på laget svarte jeg like glatt: "Alan Smith. Han og jeg går langt tilbake." Jeg begynte å lære meg lagoppstillingen til Arsenal og å følge med på tippekampen. (Det var tiden da tippekampen gikk på NRK og søndag- og mandagskampen gikk på TV3.)

Arsenal tapte ikke, sesongen 1990/91, men Liverpool vant og vant og hadde en stor ledelse på poeng ved juletider. Trond, en av mine Liverpool-supportervenner, veddet med eieren av den lokale videosjappa på at Liverpool skulle vinne serien - hvis ikke skulle han vaske sjappa i et år. Så slo Arsenal Liverpool 3-0 i julekampen vi måtte være på en konfirmasjonstillstellning. I returoppgjøret vant vi 1-0 og Liverpools ledelse skrumpet stadig inn. Arsenal tapte èn kamp, den sesongen, men Liverpool tapte til slutt mange og endte på andreplass, godt bak George Grahams mannskap. Jeg (og andre ikke-liverpoolsupportere) triumferte. Arsenal hadde gitt meg en stor glede i livet og jeg hadde noe å bry meg om i min ellers miserable tilværelse.

Fotballinteressen har siden dalt littegrann, men Arsenal er fortsatt klubben i mitt hjerte! Jeg krysser fingrene for i kveld og gleder meg til TV-kvelden!

Frp løser skoleproblemer.

"Frp vil ha barn med spesielle lærevansker ut av den vanlige skolen, og mener de ødelegger for læringen til de andre barna." melder bl.a. Dagsavisen. Det er hyggelig å se at Frp faktisk har en mer variert skolepolitikk enn "opprett privatskoler!", men dette er vel nok et av partiets enkle løsninger. Partiet har jo ofte enkle løsninger på problemer de ikke har satt seg inn i.

problem: "Ulven tar sau"
løsning: "Stopp innvandringen"


Nå vil de ha 'integrerte elever' (som det het da jeg studerte) ut av klasserommene. Et poeng er jo selvfølgelig at de 'integrerte elevene' faktisk ikke er i klasserommet hele tiden. Det har gjerne egen timeplan, følger eget pedagogisk opplegg, men er allikevel integrert i klassemiljøet. 'Integrerte elever' sørger for mange fordeler. Klassen får ekstra voksenressurser og skoleelevene lærer seg å ta hensyn til andre og ikke minst så har 'integrerte elever' også noe å bidra med. Jeg har selv hatt gleder av å ha, hver tirsdag, en elev fra en 'spesialskole' (som det het da) og Øystein, som var litt eldre enn oss kunne faktisk noen ting som vi ikke kunne.

Det er dog viktigere poeng i spørsmålet enn pedagogiske utfordringer. "Det er et gufs fra fortiden, hvis vi skal stue bort de funksjonshemmede barna så de ikke er til bry for alle andre," sier Trond Morten Osvold, leder i Handikappede barns foreldreforening, i en annen artikkel i Dagsavisen.

"I Norge har vi verdens mest integrerte skole. Alle skal gå gjennom det samme. Vi har over lang tid bygd ned tilbudet som er utenfor ordinær skole, for eksempel spesialskoler," sier Anders Anundsen, Frps skolepolitiske talsmann og forsvarer Frps program. Jeg stiller spørsmålet om vi virkelig vil tilbake til spesialskoler, eller "Iddioten" som ungene i Jens Bjørneboes "Jonas" kalte dem. Vi bør også se at det ikke er noen negativ sammenheng mellom 'integrerte elever' og klassens faglige nivå. Opprettelse av 'spesialskoler' på mindre plasser vil jo også bli dyrt i lengden, tenker jeg.

I am the Dice Man - Coo-coo-ca-choo!!

Jeg har akkurat fullført "Terningmannen" av Luke Rhinehart (pseydonum). Jeg tror det er en moderne (1971) sammenbruddsroman. Den alluderer i alle fall til "Den fremmede", "Muren" og "Rødt og Svart", samtidig som den beskriver hovedpersonens mistillpassethet og etter hvert aksept av sin virkelighet og selv ved å bryte med konvensjonene. Alle konvensjoner, fra personlig moral, akseptert oppførsel til tanker om familie og mellommennekselige forhold til legeetikk. Man kan si at Luke Rhinehart finner sitt eget bankebrett, med en betydelig mer volatil effekt enn den beskrevet av Erlend Loe.

At boken også tar opp menneskets flokktilbøyeligheter og generelle sauementalitet kommer en vel heller ikke utenom. Boken beskriver eksperiementer gjennomført takket være folks gode vilje mot autoritetspersoner. Samfunnets konvensjoner, normer og lover stiller seg også utilsterekkelige i forhold til å håndtere terningdisiplenes oppførsel. Boken gir seg ut for å være en selvbiografi, skrevet på befaling av terningen. 70-tallets svar på "American Psycho"?

Jeg kjøpte boken på salg for flere år siden, nå var endelig tiden kommet for å lese denne kultromanen! Anbefales, men les Camus, Sartre og Stendhal først.