Sjette avdeling.

Denne gangen har jeg tatt opp en bok jeg har hatt stående i bokhyllen en god stund. "Sjette avdeling" av Anton Tsjekhov. En bok om det kjipe livet i periferiens Russland under Tsaren og om menneskets avhengighet av et godt liv, ikke bare en god tanke. Tittelen spiller på navnet på avdelingen for de sinnsyke på sykehuset hvor Doktor Ragin er sjefslege. Det er på denne avdelingen Doktor Ragin møter den paranoide pasienten Gromov, som Doktor Ragin fascineres av og forsøker å diskutere med. Doktor Ragin holder frem Diogenes (kynikeren) som eksempel, men pasient Gromov hånler og sier at han lever mer et hundeliv selv og det er mye lettere å sitte å tenke i frihet på stranden i middelhavsklimaet.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg har forstått alle konnotasjonene og temaet for boken, men den er som all russisk litteratur beskrivende og malende. Jeg føler at man får god kontakt med personene og settingen, selv om den er ganske fjern for oss. Boken er i alle fall verdt og lese, og passende etter å ha lest "Kabalmysteriet", da "Sjette avdeling" stiller spørsmål ved filosofers sinn og hvorvidt ikke tenkere er de som er sinnsyke. Unnfallenhet er heller ingen dyd i "Sjette avdeling".