mandag, april 03, 2006

I am the Dice Man - Coo-coo-ca-choo!!

Jeg har akkurat fullført "Terningmannen" av Luke Rhinehart (pseydonum). Jeg tror det er en moderne (1971) sammenbruddsroman. Den alluderer i alle fall til "Den fremmede", "Muren" og "Rødt og Svart", samtidig som den beskriver hovedpersonens mistillpassethet og etter hvert aksept av sin virkelighet og selv ved å bryte med konvensjonene. Alle konvensjoner, fra personlig moral, akseptert oppførsel til tanker om familie og mellommennekselige forhold til legeetikk. Man kan si at Luke Rhinehart finner sitt eget bankebrett, med en betydelig mer volatil effekt enn den beskrevet av Erlend Loe.

At boken også tar opp menneskets flokktilbøyeligheter og generelle sauementalitet kommer en vel heller ikke utenom. Boken beskriver eksperiementer gjennomført takket være folks gode vilje mot autoritetspersoner. Samfunnets konvensjoner, normer og lover stiller seg også utilsterekkelige i forhold til å håndtere terningdisiplenes oppførsel. Boken gir seg ut for å være en selvbiografi, skrevet på befaling av terningen. 70-tallets svar på "American Psycho"?

Jeg kjøpte boken på salg for flere år siden, nå var endelig tiden kommet for å lese denne kultromanen! Anbefales, men les Camus, Sartre og Stendhal først.