lørdag, februar 17, 2007

Advokater og telefonselgere.
       -
"First thing we do..."

Dagbladet skriver om en blogger som blir truet av advokater, telefonselgere og andre svinpelser (nærmere bestemt kapitalistisksvin). Vedkommende har uttrykt, i sin private blogg, seg negativt om bedriftsguiden.no og nettkatalogen.no og deres arbeidsmetoder. Å klage sin nød over pågående og plagsomme telefonselgere er vel ikke noe nytt, selv om det fleste nøyer seg med å klage muntlig. Det står absolutt respekt av å yttre seg i en blogg, så derfor følger jeg opp med denne bloggposten. Jeg ønsker å støtte Jarle Dahl Bergersen og hans rett til å yttre seg uten å bli antastet av griske advokater, samt å gi stemme til min avsky til truslene Bergersen har blitt utsatt for.

"Nå har begge firmaene hyret advokat for å kneble den kritiske bloggeren." -- Dagbladet.no

"Slik sett så fører Bedriftsguiden.no , Nettkatalogen.no , Wikborg, Rein & Co og Haavind Vislie ett korstog mot ytringsfriheten, fordi de mener at DE skal kunne få gjøre og si som de vil, uten at noen andre klager, blander seg bort i det." -- Nisselue, en av kommentarene til db-artikkelen

"Det som overrasker meg er ikke så mye at Nettkatalogen og Bedriftskatalogen blir sure for kritikk. Det som overrasker meg at advokatfirma opptrer som nyttige idioter og formidler løgn og fanteri. 'Plakaten på veggen'? Puh-lease! Markedsføringsloven? GMAB!

Dette er klassiske maktgrep, som man nok har håpet skulle få bloggeren til å bli snill og mild. Skikkelig leit, da, at Bedriftskatalogen og Norgeskatalogen - sammen med advokatfirmaene - nå har fått mer negativ oppmerksomhet enn en privatpersons blogg noen gang kunne håpe på å skape. Ber advokatene bruke siste rest av proffesjonalitet og anstendighet - hvis det ikke er for sent - til å gi sine klienter det råd de burde ha gitt i første omgang."
-- usignert kommentar til artikkelen

Jeg for min del håper at telefonsalg blir forbudt og i den anledning vil jeg referere til en kamerat som sluttet med telefonsalg på vegne av en humanitær organisasjon fordi han "var lei av
å svindle gamle damer". La meg i tillegg nevne at jeg er i mot svindeladvokater som Wikborg, Rein & Co og Haavind Vislie, jeg tror ærlig talt samfunnet kunne klart seg godt uten dem, i alle fall om man skal dømme etter denne saken. For alt jeg vet kan de fleste advokatene i de firmaene være skikkelige folk.

Etiketter:

mandag, februar 12, 2007

Om at bedrive bedrageri.

Det er helt utrolig, men det begås mye bedrageri i Norge. Jeg skal ikke påstå at det er kun "nordmenn" som forsøker seg, da det er mange nok med kun statsborgerskap å vise til som
frekt og freidig gjør sitt beste for å utnytte og bedra velferdstaten vår. Det er uansett nok
av svinpelser som til nå* har unlatt å betale gjeld før de rømte til trygdeluksus i Spania.


At det nå har blitt lettere å ta utlegg i utbetalinger fra Norge er da i det minste ett skritt i riktig retning.
Det er jo helt sinnsykt at det ikke har vært mulig å gjøre noe med utflytterne, men sånn er
nå den saken.

En helt annen sak er trygdesjefen som nå heldigvis er dømt for grov økonomisk utroskap. 
Hun har sørget for at datteren urettmessig fikk utbetalt over 400'000 NOK. Det er rimelig
utrolig, men minst like utrolig er alle som tror de kommer unna med sånt. Hva med hun som
meldte inn tre fødselsmeldinger? Utrolig, men sant. Sånt må jo bli oppdaget!??!?

Jeg tror en stor del av problemet er at folk som forbryter seg mot (velferds-)staten ikke blir
sendt til Sibir. Blir du tatt for svindelforsøk må du betale tilbake deler (kanskje opptil hele...) beløpet og du mister retten til støtte for en viss tid. Selvfølgelig kan du motta annen støtte, til underhold og underholdning, så du slipper å stå på bar bakke. Er det noe rart råtne mennesker
gjør sitt beste for å ta for seg av en velferdsstat som er tuftet på at man oppfører seg?

I går fortalte svigerfar om krigen og hvordan det fantes få oppourtunistiske plyndrere i et
relativt fattig land som Norge. Nå så kryr det av lumske rotter og uærlige og uskolerte mennesker.


*Mens det tidligere var svært vanskelig å kreve inn gjeld fra norske statsborgere i utlandet, endret dette seg med en høyesterettsdom i 2005. Den slår fast at norske namsmyndigheter kan ta utlegg i utbetalinger fra Norge.


onsdag, februar 07, 2007

Om at sitte incarcerert. 

Innsatte i Åna Fengsel syter over "uverdige" forhold. De må dele rom med opptil
tre personer og noen mangler vask på rommet. De synes også synd på seg selv
fordi de ansatte ikke vasker cellene skikkelig, grunnet tidspress. De må vente
opptil 1 time for å gå på toalettet pga lav bemanning om nettene og det gjør at
de føler seg nødt til å tisse på femliterskanner. De har også lite å ta seg til. "Alt
handler bare om å kjøre folk inn i fengselen hele tiden. Man tenker ikke over
tilbudet man gir," sier innsatte Leif Andersen (36).

Tilbudet man gir?!???

Er det rart landet vårt er skakkjørt, når kriminelle tenker at fengelsopphold
skal være en feriekoloni? Tilbudet man gir?
Når jeg var i militæret lå vi seks
mann på rommet, (og det var også folk med divergerende nattlig oppførsel,
selv om de fleste jobbet på dagen, slik at de nok sov noe bedre.) Vi hadde ingen
vask på rommet, men stod selv for vask av rom og fellesarealer. Vi hadde
kleskodeks og alle aktiviteter var i bunn og grunn tvang. Det var ikke mye
snakk om "hvilket tilbud vi gir" fra befalets side. Ingen av oss hadde brutt,
eller blitt tatt for brudd av, noe annet enn trafikklover.

Jeg har selvfølgelig stor sympati med de ansatte. Det er ikke verdig hvordan
de har det. Frykt for å dra med seg sykdommer hjem til familien grunnet
de sanitære forhold er det værste. At de innatte klarer å få tak i slagvåpen
er jo bare sykt. Allikevel så vil jeg minne Dagbladet på at det er flere som
lider under uverdige forhold på arbeidsplassen.

I 1999, når en advokatjævel fra sørlandet kommenterte at det var "uverdige
forhold" i et sørlandsfengsel da de innsatte "satt to mann på rommene, innelåst,"
så lå min bestemor på gangen på et Syke- og aldershjem. Fra kjennskaper 
som har jobbet på slike institusjoner vet jeg at også de er overarbeidet og
opplever at de innlagte mangler oppfølging.  At mange eldre ligger ensomme,
med bekken og til skue for enhver som vil spasere forbi i gangene synes ikke
å være like interessant som kriminelle som opplever at de "ikke får et adekvat
tilbud."

La meg nok en gang presisere at jeg støtter de ansatte i ønsket om en bedre
arbeidshverdag, men jeg beklager ikke at jeg ikke klarer å mobilisere noen
medfølelse for de innsatte. Jeg vet også at mange innsatte i Norges forskjellige
fengsler har det atskillig bedre, og det provoserer meg faktisk at kriminelle har
uanstendighet nok til å ikke i det minste vise litt ydmykhet.*

En ting er jeg dog helt enig med fangene i. Det er selvfølgelig at de ikke skal
forgå i inaktivitet. La dem starte med å vaske cellene sine hver morgen. Om
man tenker på fengselsopphold som en foranledning til å "komme tilbake til
samfunnet" så er arbeidstrening et must. Lenk fangene sammen og la dem
plukke søppel langs veiene. La dem spikre paller, lage bilskilt og pakke inn hver
eneste sorbitz-bit. La fangene også samle opp inntekt selv, til frihetsdagen
og fordel den jevnlig utover i månedsrater som et slags "dagpengegrunnlag"
til man får en ordentlig jobb. La innsatte som har utvist god arbeismoral over 
tid (og som ikke har gjort annet faenskap) få praksisplass i tilrettelagte
omgivelser. Slik vil man også få "sivile" kontakter, som videre vil lette
tilbakekomsten til samfunnet.



*(Ok, jeg innrømmer at det sikkert er endel som gjør det, men tabloidpressen
gidder jo ikke snakke med dem.)










tirsdag, februar 06, 2007

Ny link lagt til, min fetter har fått seg blogg.

For å feire tenkte jeg å referere til denne saken, om kunnskapsministeren som prøver å gi kommende slekter nettvett ved hjelp av Donald Duck. Nå driver jo Donald Duck
også å lærer unger miljøvern om dagen, men til kritikerne så må det påpekes at Donald Ducks
historier de siste årene har hatt en relativt høy miljøprofil, selv om forlaget som utgir bladet
velger å dynge oss ned med usorterbare plastleker og pakker inne hvert eneste blad i plast.
Barnene skal lære om hacking, anonymitet og fornuftig omgang av nettjenester som chatting, videoopplasting og mobilbruk. Akkurat anonymitet burde mine kjære slektninger, som man nesten føler seg forpliktet å linke til, kanskje også lære seg - da det setter min identitet i fare.

At jeg er paranoid behøver ikke bety at ingen er ute etter meg.



mandag, februar 05, 2007

No sleep tonight. 

Noen netter er ikke som andre. Noen netter detter ned i fanget vårt og lar oss oppleve noe nytt. Nattens begivenhet var Francis Ford Coppolas Apocalypse Now REDUX, en genial film bygd på Joseph Conrads gamle klassiker Heart of Darkness. Filmen tar for seg vietnamkrigen, men handler like mye om mennesket. Det samme mennesket Victor Hugo sa ikke manglet styrke, men vilje.
Den norske regjering belønner lovbrytere og utpressere. 

I klassisk norsk manglende evne til å håndtere utpressere med udemokratiske virkemidler har regjerningen lovet tidligere sultestreikende afghanere ny behandling av asylsøknaden sin. Selv om det skulle være hold i søknadene, burde lovbrudd og generell dårlig oppførsel, som baserer seg på å vekke sympati fra en, (riktignok) fraksjonert opinion, og følgelig fremtvinge sin vilje gjennom å stille myndighetene i forlegenhet automatisk føre til eksludering fra demokratiet og, i dette tilfellet, en snarlig utsendelse. Det er ille nok at forbrytere her i landet slipper unna med overgrep mot samfunnet og samfunnets individer, om vi ikke skal inkludere desperate utpressere i vårt lille samfunn.



Om at skrive tull.

BT kommenterer mitt utsagn om at man må ha noe å blogge om
om man ikke skal risikere å skrive bare tøys og tull. Helt fånyttes
er ikke tull i alle tilfelle, da det, som det tydelig går frem av i denne
posten, kan være behjelpelig som en skrivetreningsmotivasjon. 
Supernøtt maste om at jeg skulle bruke overskrifter, og selv om jeg
alltid har gjort det, så forsøker jeg nå å tydeliggjøre det ved å benytte
enda større font i overskriften. Blogger, er nemlig ikke så glad i meg,
eventuelt min PCs programvare, slik at overskriftfunksjonen ikke er
tilgjengelig og, som leserer lett vil legge merke til, at formateringen
av postene har store feil.

Dette har vært en skriveøvelse. Det har også vært en hyllest til mine
lesere, hvorenn få, som lider seg igjennom mine poster i håp om at der
skal finnes noe som glimrer som kråkesølv i blandt furene i det muldrike
språket som fremvises her på memoriesandmaladies.

søndag, februar 04, 2007

Frp vil fjerne trygd fra innvandrere uten norskkurs.

Dette var overskriften i denne Dagbla'artikkelen på dagbladet.no, og det var akkompagnert av endel andre 'typiske' FrP-saker som: "Sprit på butikken", "høyere skyskrapere" og "billigere bensin og wunderbaum".

Poenget mitt med denne posten er at FrP bør ikke være alene om å sette dagsorden på disse integreringsspørsmålene. Det er et seriøst problem at unger går hjemme i skjørtet til mor og ikke lærer seg norsk, uavhengig av foreldrenes opprinnelsesland. Den forbannede kontantstøtten har jo sørget for at narkomane tullinger (hvorvidt man burde kastrere dem er en annen diskusjon) og hijabbudeier går hjemme og lar ungen(e) gå hjemme uten å stimuleres ordentlig, for ikke å snakke om å lære seg og oppføre seg blandt andre.

Barnehager har et pedagogisk grunnlag, det er de færreste hjem som har det.

BT sin blogg: 1004