Om at skrive tull.

BT kommenterer mitt utsagn om at man må ha noe å blogge om
om man ikke skal risikere å skrive bare tøys og tull. Helt fånyttes
er ikke tull i alle tilfelle, da det, som det tydelig går frem av i denne
posten, kan være behjelpelig som en skrivetreningsmotivasjon. 
Supernøtt maste om at jeg skulle bruke overskrifter, og selv om jeg
alltid har gjort det, så forsøker jeg nå å tydeliggjøre det ved å benytte
enda større font i overskriften. Blogger, er nemlig ikke så glad i meg,
eventuelt min PCs programvare, slik at overskriftfunksjonen ikke er
tilgjengelig og, som leserer lett vil legge merke til, at formateringen
av postene har store feil.

Dette har vært en skriveøvelse. Det har også vært en hyllest til mine
lesere, hvorenn få, som lider seg igjennom mine poster i håp om at der
skal finnes noe som glimrer som kråkesølv i blandt furene i det muldrike
språket som fremvises her på memoriesandmaladies.