Om at sitte incarcerert. 

Innsatte i Åna Fengsel syter over "uverdige" forhold. De må dele rom med opptil
tre personer og noen mangler vask på rommet. De synes også synd på seg selv
fordi de ansatte ikke vasker cellene skikkelig, grunnet tidspress. De må vente
opptil 1 time for å gå på toalettet pga lav bemanning om nettene og det gjør at
de føler seg nødt til å tisse på femliterskanner. De har også lite å ta seg til. "Alt
handler bare om å kjøre folk inn i fengselen hele tiden. Man tenker ikke over
tilbudet man gir," sier innsatte Leif Andersen (36).

Tilbudet man gir?!???

Er det rart landet vårt er skakkjørt, når kriminelle tenker at fengelsopphold
skal være en feriekoloni? Tilbudet man gir? Når jeg var i militæret lå vi seks
mann på rommet, (og det var også folk med divergerende nattlig oppførsel,
selv om de fleste jobbet på dagen, slik at de nok sov noe bedre.) Vi hadde ingen
vask på rommet, men stod selv for vask av rom og fellesarealer. Vi hadde
kleskodeks og alle aktiviteter var i bunn og grunn tvang. Det var ikke mye
snakk om "hvilket tilbud vi gir" fra befalets side. Ingen av oss hadde brutt,
eller blitt tatt for brudd av, noe annet enn trafikklover.

Jeg har selvfølgelig stor sympati med de ansatte. Det er ikke verdig hvordan
de har det. Frykt for å dra med seg sykdommer hjem til familien grunnet
de sanitære forhold er det værste. At de innatte klarer å få tak i slagvåpen
er jo bare sykt. Allikevel så vil jeg minne Dagbladet på at det er flere som
lider under uverdige forhold på arbeidsplassen.

I 1999, når en advokatjævel fra sørlandet kommenterte at det var "uverdige
forhold" i et sørlandsfengsel da de innsatte "satt to mann på rommene, innelåst,"
så lå min bestemor på gangen på et Syke- og aldershjem. Fra kjennskaper 
som har jobbet på slike institusjoner vet jeg at også de er overarbeidet og
opplever at de innlagte mangler oppfølging.  At mange eldre ligger ensomme,
med bekken og til skue for enhver som vil spasere forbi i gangene synes ikke
å være like interessant som kriminelle som opplever at de "ikke får et adekvat
tilbud."

La meg nok en gang presisere at jeg støtter de ansatte i ønsket om en bedre
arbeidshverdag, men jeg beklager ikke at jeg ikke klarer å mobilisere noen
medfølelse for de innsatte. Jeg vet også at mange innsatte i Norges forskjellige
fengsler har det atskillig bedre, og det provoserer meg faktisk at kriminelle har
uanstendighet nok til å ikke i det minste vise litt ydmykhet.*

En ting er jeg dog helt enig med fangene i. Det er selvfølgelig at de ikke skal
forgå i inaktivitet. La dem starte med å vaske cellene sine hver morgen. Om
man tenker på fengselsopphold som en foranledning til å "komme tilbake til
samfunnet" så er arbeidstrening et must. Lenk fangene sammen og la dem
plukke søppel langs veiene. La dem spikre paller, lage bilskilt og pakke inn hver
eneste sorbitz-bit. La fangene også samle opp inntekt selv, til frihetsdagen
og fordel den jevnlig utover i månedsrater som et slags "dagpengegrunnlag"
til man får en ordentlig jobb. La innsatte som har utvist god arbeismoral over 
tid (og som ikke har gjort annet faenskap) få praksisplass i tilrettelagte
omgivelser. Slik vil man også få "sivile" kontakter, som videre vil lette
tilbakekomsten til samfunnet.



*(Ok, jeg innrømmer at det sikkert er endel som gjør det, men tabloidpressen
gidder jo ikke snakke med dem.)