torsdag, januar 18, 2007

Skolen/Skoern.





Jeg leste igjennom denne bloggposten av Onarki, via en link fra Dagbladet. Å prostituere seg, slik som BT en gang gjorde, er nok trikset for å 'bli kjent med' flere lesere, men denne posten skal ikke handle om det. Jeg tenkte jeg skulle synse litt om skolesystemet vårt, tross alt så har jeg jo hatt befatning med det utover kun å "gå der".





Jeg er enig med blogger, og ikke minst kommentarene, at å samle mest mulig unger/(og den fæle ungdommen) på en plass ikke er en løsning i seg selv. Nå er jo skolen mer enn en oppsamlingsplass, heldigvis, men det er et faktum at voksentettheten kunne vært større, klassene mindre og diffrensieringen av undervisningen større.



Jeg gidder ikke kommentere disse tingene; som tross alt er politiske (økonomiske) spørsmål, men jeg ønsker heller og svare den unge personen som skrev følgende i en kommentar til Onarkis post:



"Jeg lærer mer når jeg ikke er på skolen enn når jeg er der de skal alltid lære oss så kjderlige ting... hvorfor kan vi ikke også lære ting som intresserer oss? hvorfor er det ingen fotolinjer på barne og ungdomskolen når jeg veit det er det jeg skal bli?

jeg driter i kvadraturen av en x ganger y deler på z også var det plutselig en b hva blir a?"








Jaja. For det første så gjør man mange 'kjedelige' ting på skolen for å drille. Noen ting trenger man faktisk å drilles i, for at kunnskapen kan integreres. Det kan være lurt å drille forskjellige oppgaveløsninger (innenfor matematikk, f.eks.), men det største utbyttet får man av å skrive - og skrive mye! Ikke bare blir man flinkere til å skrive, både motorisk, (med håndskrift og ved å treffe riktige taster på tastaturet), men også til selve det å formulere skriftlige setninger og i å benytte tegnsetting.

Ved å skrive så øver også man opp mer enn bare skriveferdigheten. Hukommelsen 'blir bedre', som man sier det. I alle fall så er det lettere å huske ting man har befattet seg med på flere måter. Noen har en hukommelse anlagt slik at man husker det man hører, andre det man ser (leser) - de fleste husker bedre om man kan både høre og se. Alle husker også bedre om de har arbeidet mer med stoffet, som ved for eksempel å ha produsert en tekst. Det er selvfølgelig mange andre arbeidsmåter som er nyttige og gode enn kun tekstprodusering. Samtaler, forsøk, prosjektarbeid (altså skikkelig med problemstilling) og god, gammeldags pugging er alle effektive læremåter, men å bli god i skriving har den fordelen at man også blir god til det som de fleste potensielle arbeidsgivere ser på først.


Et annet poeng, og et ganske viktig et, er at det er altfor tidlig å vite (man kan riktignok bestemme seg) hva man skal jobbe med i fremtiden. Antageligvis vil man også oppleve at man vil både bestemme og ombestemme seg opptil flere ganger. Jeg har jo selv vært innom mange forskjellige yrker og har enda ikke bestemt meg for 'resten av livet'. Faktisk tror jeg unge mennesker skal være forsiktig med å tro at de vil jobbe på ett og samme sted hele livet. Jeg kjenner en som har jobbet på samme sted i over 40 år (som vaktmann), men det har riktignok vært for forskjellige eiere. Fremtidens arbeidsmarked vil nok ikke være like forutsigbart som den gang man bare fulgte i sin fars fotspor, jeg er ikke alene om å hevde det.