tirsdag, januar 30, 2007

 Like barn leker best.

Serieromanmillionærene surver over at de ikke får være med i Forfatterforening, som de tror er det såkalte 'gode selskap'. Nå er det jo ikke noe nytt at folk surver fordi de 'ikke får være med', men debatten er nå aktualisert av stakkars Frid Ingulstad, som ikke får være med å leke og drikke kirsebærlikør med de som ikke
selger så bra og som skal prise seg lykkelig over innkjøpsordningen.

Nå går også min gamle helt Jon Michelet ut og sier at Forfatterforeningens opptakskrav er for høye og at man må senke terskelen. Han refererer til en gammel disputt om Margit Sandemo og hennes eventuelle medlemsskap (som Michelet støttet), et medlemsskap som Margit takket nei til da hun først ble tilbudt en plass i foreningen. "And there's the rub" som den annerkjente, men fortsatt ikke medlemskapstilbudte, William Shakespeare skrev det for lenge siden. Hvorfor sutre seg til å være med noen som ikke vil ha deg, Frid Ingulstad? Om du trasset deg med gutta som spilte fotball på ungdomskolen så betød ikke det at de gadd å sentre til deg. Om du er skikkelig hypp på en av de gjenlevende på gamlehjemmet betyr ikke det at han ikke takker nei til tilbudet - eller faktisk velger å benytte en prostituert.      ... ....


Okay, jeg er frekk og jeg kommer sikkert til å brenne i himmelens antipode, men jeg har rett til å skrive hva jeg vil* - akkurat som Ingulstad, Ellinor Rafaelsen, Anne-Lise Boge, Eli Hagen,
Ari "Kokainfest"** Behn, Raymond E. Feist, Bente Pedersen, Erik Mykland og eventuelle andre som kan 
stå på listen over folk med kommersiell-, men ikke litterær verdi. Jeg har jo ikke en gang kommersiell verdi,  men det hindrer ikke meg fra å menge 
meg med gode venner og trykke <> i hytt og pine.

At ikke-medlemmer har alle økonomiske rettigheter som de annerkjente medlemmene har understreker jo bare at det hele er noen survete forfattere som innbiller seg at de blir holdt utenfor champagne- og kjendisfester, hvor de kan spise jordbær med de store og bli kjørt hjem av Anne-Cath Hærland, som det heter i sangen.


* Okay, man kan ikke skrive injurierende ting om andre, men det jeg antydet er på ingen
måte verre enn beskyldningene mot Anne Oterholm og de andre i Forfatterforeningen for å ha kalt 
serieforfattere- og lesere for "dumme".  At de blir beskyldt for å være "elitistiske" er jo for så vidt sant, men jeg holder det ikke i mot noen at de innehar kritisk sans og vet hvem de vil leke med.

** Okay, "Trist som faen" er absolutt verdt sekseren og jeg håper gutten får ut fingeren og skriver noe lignende igjen.