Lesekroken.

Jeg er snart ferdig med Peter Benchleys "the Island", en bok om mystiske forsvinninger i Bermudafarvannene. Boken omhandler en skribent og en antropolog på slutten av 1970-tallet, men er mest en spenningsroman. Jeg har også nylig lest Stephen Kings "Om å skrive".

Det som dog opptar meg av litteratur om dagen er hvordan Eli Hagens bok kan selge så ufattelig godt - og den skal faen meg bli lydbok også! For det første fatter jeg ikke at folk gidder å lese sutrete oppgulp fra de som har gjort en karriere av å sutre og fremstille seg selv som ofre. Dernest fatter jeg ikke at folk vil finne på å *kjøpe*, altså betale gode penger for, og følgelig til en rettighetshaver som ikke bare er sutrete, men har også på sine eldre dager, (med gubben utenfor skuddlinjen), blitt en anklager og ryktespreder.

Jeg har hørt at folk liker sladder, men det får være måte på. Det eneste er at en kompis av meg uttalte at: "Hvis jeg ble tvunget til å lese en av bøkene til 'partifruene', ville jeg nok valgt Elis fremfor 'bondevikdamas', om ikke noe annet så er den vel mer lettlest."

Det slår meg at den kanskje inneholder mer sex enn noe fra KrF, sex selger jo - lurer på om jeg skal tilbe meg å skrive biografien for Tanya Hansen...